Jens strammer inn på innvandringen
Statsminister Jens Stoltenberg presenterte tirsdag 11 punkter for å stramme inn asylpolitikken. Se dem her
- Det er nødvendig å iverksette tiltak for å begrense antallet asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Regjeringen vil verne om retten til asyl for mennesker på flukt, og at de som får beskyttelse i Norge raskt blir integrert og en del av det norske samfunnet. - Med disse tiltakene ønsker vi å lykkes bedre med integreringen, sier Stoltenberg.
- En ressurs
På en pressekonferanse onsdag poengterte statsministeren at innvandring både er bra og gjør Norge rikere. Gjennom sårt tiltrengt arbeidskraft og et kulturelt mangfold har innvandrere vært en ressurs for hele i landet.
Her redegjorde også arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen for bakgrunnen for regjeringens asylpolitikk. Man regnet med at det skulle komme 5000 innvandrere i år da regjeringen la fram statsbudsjettet. Under behandlingen av revidert statsbudsjett var tallet kommet opp i 15.000.
- Derfor er det påkrevet med tiltak for å redusere ytterligere ankomster av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, sier Andersen i pressemelding fra Statsministerens kontor.
 Dag Terje Andersen. Foto: Poppe, Cornelius/SCANPIX
Regjeringen vil at søknadene større grad skal baseres på den enkelte sak, ikke bygge på gruppevurderinger.
Gjennom fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere identitet og andre tiltak ønsker regjeringen å få en hurtigere saksbehandling. Ifølge Andersen handler det om kapasitet og få sakene hurtigere unnagjort. Få kontroll og bidra til en bedre asylpolitikk.
Det jobbes også om å intensivere arbeidet med å få på plass tilbakesendelsesavtaler.
Dissens fra SV
SV skal ha hatt dissens på flere av punktene som regjeringen nå har presentert.
- Også SV er enige i at vi må begrense tilstrømningen, kommenterer Stoltenberg, men legger senere under pressekonferansen til:
- Det er reell politisk uenighet. Gjennom flere saker at vi vist at vi kan komme fram til premisser. Her er det en uenighet som er i forståelse med hverandre, og SV markerer det med dissens. Noe vi velger å stå fram med, legger han til.
Tiltakene er som følger:
1. Praksis når det gjelder opphold på humanitært grunnlag skal baseres på en individuell behandling av den enkelte sak, og ikke en gruppevurdering i forhold til det enkelte landområdet.
2. Manglende tilknytning til et geografisk område i saker som omhandler internflukt, skal ikke være tilstrekkelig alene for å få opphold på humanitært grunnlag. Det må foreligge andre sterke menneskelige hensyn for at oppholdstillatelse kan gis.
3. Norsk flyktning- og asylpolitikk fastsettes av norske myndigheter. Både i dag og fremover skal norsk praksis i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.
4. Praksis etter Dublin II-reglene tilpasses praksis i andre land, slik at det ikke gjøres generelle unntak fra hovedprinsippet i Dublin II-reglene med mindre det foreligger særlige grunner. Det vil gjøres en individuell vurdering når det gjelder returer til Hellas og returer av enslige mindreårige asylsøkere.
5. Det innføres et vilkår om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering. Det samme vil gjelde for personer som har flyktningestatus, men bare ved familieetablering. Vilkåret vil ikke gjelde for personer som har fått tillatelse som arbeidsinnvandrere eller etter regelverket for EØS-borgere. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige grunner taler for det.
6. Det kan etter en individuell vurdering gis begrensede tillatelser uten rett til fornyelse, for enslige mindreårige søkere over 16 år som i dag får oppholdstillatelse kun fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.
7. Etablering av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse skal som hovedregel prøves i stornemnd med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI.
8. UD har ansvaret for å fremforhandle og inngå en tilbaketakelsesavtale med Irak. Arbeidet forseres. Forutsetningene for å inngå en slik avtale, herunder de budsjettmessige konsekvenser utredes.
9. Regjeringen vil intensivere arbeidet med å få på plass tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland, for personer uten lovlig opphold i Norge.
10. Det utredes nærmere et forslag om eget hurtig saksbehandlingsløp i de tilfellene der asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet.
11. Det skal tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet.
12. Forslag til forskrift som begrenser nemndmøtebehandlingen i UNE til de vesentlige tvilsspørsmålene i en sak, sendes på høring.
13. Det etableres et hurtigløp som skal gi fullført saksbehandling og vedtaksfatting for enkelte grupper hvor det erfaringsvis er høy andel avslag. Det forutsettes at alle berørte etater som er nødvendige for å få til hurtigløpet, inngår i samarbeidet.
Nyhetsvarsel på mobilen:
Prøv GRATIS i en hel måned
|
|
Les mer om:
Relaterte nyheter:
23.02.10 14:52
I positiv omtale er innvandrerne «norske», men de kriminelle har «utenlandsk bakgrunn».
01.02.10 02:49
Aps Lise Christoffersen vil ha forbud mot burka på norsk jord.
30.12.09 15:14
Her raser debatten videre om det store spørsmålet: Hvor bør vi sette grensen?
14.10.09 05:26
Ny regjering forsinket.
07.10.09 16:50
- Dette blir som å lese en halv bok, for så å gå over på oppfølgeren, sier Siv Jensen.
Aktuelle nyheter:
03.09.08 12:53
03.09.08 12:30
03.09.08 12:30
03.09.08 12:30
03.09.08 11:44
03.09.08 11:32
03.09.08 11:30
03.09.08 11:24
03.09.08 11:17
03.09.08 10:35
|